Kroppen består av mange systemer som hele tiden kommuniserer og samarbeider. Nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet regnes som tre av kroppens viktigste styrings- og kommunikasjonssystemer. Samtidig er de avhengige av blant annet fordøyelsen, leveren, blodsirkulasjonen, lymfesystemet og kroppens evne til å ta opp og omsette næringsstoffer.
Ingen av systemene arbeider alene. Når ett område blir belastet over tid, kan det derfor påvirke flere deler av kroppen.
Nervesystemet består av hjernen, ryggmargen og nervene. Det mottar informasjon, tolker det som skjer og sender raske signaler videre til resten av kroppen.
Nervesystemet påvirker blant annet:
For å fungere godt trenger hjernen og nervesystemet jevn tilgang på energi, oksygen, essensielle fettsyrer, proteiner, vitaminer og mineraler. Søvn, hvile, trygghet, bevegelse og gode relasjoner er også viktige for et nervesystem som skal kunne veksle mellom aktivitet og restitusjon.
Hormonsystemet består av kjertler og organer som produserer hormoner. Hormonene fraktes med blodet og fungerer som kjemiske budbringere mellom hjernen og resten av kroppen.
Hormoner er blant annet med på å regulere:
Hormonproduksjonen påvirkes av mange forhold, blant annet alder, arv, sykdom, ernæring, søvn, stress, fysisk aktivitet og enkelte legemidler. Kroppen trenger tilstrekkelig energi, proteiner, sunt fett, vitaminer og mineraler for å kunne produsere og omsette hormoner på en hensiktsmessig måte.
Immunsystemet beskytter oss mot blant annet bakterier, virus, sopp og skadede celler. Det deltar også i kroppens reparasjonsprosesser og samarbeider tett med både nervesystemet, hormonsystemet og tarmen.
Et velfungerende immunforsvar trenger god og variert næring, tilstrekkelig søvn, bevegelse og tid til restitusjon. Langvarig stress, søvnmangel og utilstrekkelig ernæring kan påvirke hvordan immunforsvaret arbeider.
Maten vi spiser skal brytes ned til næringsstoffer som kroppen kan ta opp og bruke. Disse næringsstoffene fungerer som energi og byggematerialer for blant annet hjernen, hormonene, immunforsvaret, musklene og cellene.
Det handler derfor ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan fordøyelsen fungerer og hvor godt kroppen klarer å ta opp og omsette næringen.
Optimal helse handler ikke om at alle verdier alltid skal være perfekte. Kroppen er i stadig forandring og tilpasser seg livet vi lever. Målet er å gi kroppens reguleringssystemer best mulige arbeidsbetingelser.
I en helhetlig vurdering ser jeg derfor ikke bare på ett symptom eller ett hormon. Vi ser også på kosthold, fordøyelse, søvn, stress, aktivitet, livssituasjon og hvordan kroppens forskjellige systemer kan påvirke hverandre.
Ved å forstå sammenhengene blir det lettere å finne hvilke områder som trenger støtte – og hvilke endringer som kan gjennomføres på en trygg, realistisk og individuelt tilpasset måte.
