Heilpraktiker er en tysk yrkestittel, oversatt til Norsk er allmennpraktiserende naturmedisiner.
En heilpraktiker arbeider ut fra et helhetlig menneskesyn. Det innebærer at man ikke bare ser på ett enkelt symptom eller én avgrenset del av kroppen, men forsøker å forstå hvordan kroppens forskjellige systemer påvirker hverandre.
Hormonsystemet, nervesystemet, immunsystemet, mage-tarm systemet og stoffskiftet inngår i et komplekst samspill.
Som heilpraktiker forsøker jeg derfor å danne meg et helhetlig bilde av mennesket og se etter mulige sammenhenger, ubalanser og belastninger som kan påvirke kroppens normale regulering.
Et sentralt spørsmål i den heilpraktiske tilnærmingen er: Hvorfor har akkurat dette mennesket utviklet disse plagene på dette tidspunktet i livet? Dette spørsmålet danner utgangspunktet for en individuelt tilpasset veilednings- og behandlingsplan.
Den heilpraktiske tradisjonen bygger på et helhetlig menneskesyn, hvor kropp, tanker, følelser og livssituasjon ses i sammenheng. Helse handler derfor om mer enn fravær av sykdom. Det handler også om kroppens evne til å regulere seg, tilpasse seg belastninger og opprettholde best mulig funksjon og balanse.
En heilpraktiker retter ikke oppmerksomheten bare mot det enkelte symptomet, men forsøker å forstå hvorfor plagene har oppstått. Gjennom en grundig sykehistorie, også kalt anamnese, kliniske grunnundersøkelser og vurdering av relevante prøvesvar dannes et helhetlig bilde av klientens helse.
Heilpraktikertradisjonen har sitt utspring i Tyskland og bygger på klassisk europeisk naturmedisin. Tradisjonen kombinerer kunnskap om anatomi, fysiologi og sykdomslære med naturmedisinske analyse- og behandlingsmetoder.
I den tyske naturmedisinske tradisjonen brukes begrepene Selbstregulation og Selbstheilungskräfte. Disse begrepene beskriver kroppens egen evne til regulering, tilpasning og reparasjon. Den heilpraktiske tilnærmingen har som mål å støtte kroppens normale reguleringsprosesser og bidra til best mulig funksjon og livskvalitet.
Arbeidet starter med en grundig samtale og gjennomgang av klientens sykehistorie, også kalt anamnese. Ved behov kan dette suppleres med kliniske grunnundersøkelser og vurdering av relevante prøvesvar.
Jeg ser blant annet på mulige sammenhenger mellom:
På bakgrunn av det samlede bildet vurderer jeg hvilke tiltak og naturmedisinske metoder som kan være aktuelle. Veiledningen tilpasses den enkeltes behov, helsesituasjon og toleranse.
Tiltakene kan blant annet omfatte kostholds- og ernæringsveiledning, vitaminer og mineraler, urter og naturmedisinske preparater, akupunktur og andre regulerende eller komplementære metoder.
Jeg har særlig faglig interesse for hormonell helse, immunforsvaret, autoimmune tilstander, fordøyelse og tarmhelse.
Hormonell helse er et av mine viktigste fordypningsområder. Dette tilbys også som en egen konsultasjons- og veiledningsform under hormonterapi.
En viktig del av heilpraktikerens ansvar er å kjenne grensene for eget fagområde.
Dersom symptomer, sykehistorie eller undersøkelser gir grunn til å anbefale medisinsk utredning eller behandling, henviser jeg klienten videre til lege.
Heilpraktisk behandling og hormonterapi erstatter ikke nødvendig medisinsk utredning eller behandling, men kan benyttes som et supplement til det ordinære helsevesenet
